Acipenser fulvescensforekommer i ferskvannet i Nord-Amerika fra Hudson Bay gjennom Mississippi-elvens drenering til Alabama. Den finnes langs de store innsjøene - St. Lawrence River drenering og i store innsjøer i New York og Vermont, inkludert Cayuga Lake og Lake Champlain.
Innsjøstørjen er en fisk i tempererte vann og finnes bare på den nordlige halvkule i Nord-Amerika. Deres habitat er vanligvis på bunnen av en elveleie eller innsjø.Acipenser fulvescensforetrekker en elv eller innsjøbunn som har klar sand eller grus. (Herald 1971)
Denne fisken har et skjelett delvis av bein og delvis av brusk. Deres slanke kropper er dekket med rader med beinplater. Under den utstikkende snuten er det en liten tannløs munn med tykke, sugende lepper. Det er fire barbels (whiskers) foran munnen som brukes til å lede maten mot munnen. Som kroppen er hodet godt beskyttet med plater. En enkelt ryggfinne reiser seg fra ryggen, og kroppen strekker seg inn i den lange øvre delen av halefinnen. (World Book Encyclopedia 1998)
De fysiske egenskapene tilAcipenser fulvescensvarierer veldig med alder og størrelse. Hos ungene er kroppsskjoldene grove og utsmykket med krokete pigger. Når de blir voksne, blir skjoldene jevnere. Mange av dem forsvinner etter hvert med alderen. Snuten blir også mindre spiss med alderen, og flekkene på de yngre fiskenes fargemønster forsvinner. Det er vanlig at innsjøstørjen når en lengde på omtrent 1,8 meter og har en masse på i gjennomsnitt 90 kilo. (Encyclopedia Americana 1996)
På forsommeren vandrer innsjøstørjer mot bredden av ferskvannssjøer for gyteformål. De oppsøker småsteinshabitater uten gjørme å avle. (Evans 1994) Gyting foregår vanligvis på en dybde på 5,4 til 6,0 meter. Hunnene legger et stort antall egg, alt fra 2 til 3 millioner på én sesong, avhengig av størrelse og alder. Etter gyting får eggene utvikle seg selv. Foreldrene vil da gå tilbake til innsjøen eller elven der de tilbringer mesteparten av tiden. (Rodgers 1990)
Eggene, eller rognen, er små og klissete. De er innkapslet i en gelélignende substans og bruker klebrigheten til å feste seg til vannplanter og steiner, eller klumper seg sammen i masser. Dette gjør at de kan forbli stasjonære og holde seg på ett sted til tross for strømmen. Eggene er en fjerdedel av en centimeter i diameter og svartaktige i fargen. De vil normalt klekkes i løpet av tre til syv dager. Larvene er 1,25 centimeter lange og kan innen den første sommeren vokse til en lengde på 20 centimeter. Ungene vokser raskt til de er modne, hvoretter veksten fortsetter sakte i flere år. (Rodgers 1990)
Selv om den russiske støren (Acipenser spindel) kan nå en lengde på 30 centimeter på ett år, krever innsjøstørjen tjue år for å oppnå en lengde på litt over en meter.Acipenser fulvescensblir kjønnsmodne når de er rundt tjue år og med en lengde på litt over en meter. (Herald 1971)
Innsjøstørje er saktegående fisk, og tilbringer mesteparten av tiden sin på å rydde på bunnen etter mat. De vandrer opp i elver i gytesesongen. (Rodgers 1990)
Navnet stør på flere europeiske språk betyr 'røreren', fra måten fisken roter i gjørmen etter mat. Den finner maten i stor grad ved berøring, ved hjelp av sine følsomme barbels. Når innsjøen størje cruiser over bunnen, veier følsomheten til de kjøttfulle værhårene som følger i sanden til en viss grad opp for fiskens dårlige syn. Så snart værhårene går over maten, faller den utstående munnen ned med en heislignende bevegelse og suger raskt inn måltidet. (Herald 1971)Acipenser fulvescenser en av få fisker som har smaksløker på utsiden av munnen. Hos andre fisker finnes de normalt på tungen eller inne i munnen. Smaksløkene til innsjøstørjen stikker ut av den tannløse munnen og brukes til å hjelpe til med valg av mat.
Disse fiskene er trege mater og kan overleve flere uker uten å spise. Dessuten er maten den spiser liten sammenlignet med sin egen størrelse. Innsjøstørjen, i sitt normale habitat, må vie mye tid til fôring.Acipenser fulvescensspise insektlarver, ormer, kreps, snegler og andre små fisker. (Rodgers 1990)
Innsjøstørja er mest kjent som matfisk. Deres ubefruktede egg, båret inne i hunnen, regnes som en delikatesse. Disse eggene er luksusmaten kjent som kaviar. Kjøttet av denne fisken blir også spist. Innsjøstørje har blitt fisket for kjøttet og oljen deres, så vel som for kaviaren. Dampbåter i Nord-Amerika brukte en gang oljen som drivstoff. De har også levert isinglass. Isinglass er en form for gelatin og hentes fra størens svømmeblære og ryggvirvler. Den ble tradisjonelt brukt til å klarne viner og som geleringsmiddel i syltetøy og gelé. I dag brukes den til spesialsement og vanntettende materialer, men hovedbruken er til rengjøring av hvitvin. (Evans 1994)
Innsjøstørjen ser ikke ut til å ha noen negative egenskaper som angår miljøet eller mennesker.
Innsjøstørbestanden har gått ned det siste århundret. Dette skyldes dels overfiske, forurensning av elver, og til dels fordi elveoppdemming har ødelagt gyteløp. (Rodgers 1990)
weiner hund slikker løve
Innsjøstørje pleide å være en av de viktigste fiskene i de store innsjøene. Kraftig fiske og forurensning fra nyutviklet mark rundt innsjøene har gjort at det er blitt svært sjeldent. (Evans 1994) Innsjøstørjer er oppført som truet av staten Michigan.
Noen arter av stør er de største og mest langlivede ferskvannsfiskene. I 1953 ble det fanget en innsjøstørje som ble anslått til å være 154 år gammel. Den største er den russiske støren (Spindel spindel), eller hvithvit. Den kan nå en lengde på 8,5 meter og har vært kjent for å veie over 1500 kilo.()
For å se video av innsjøstørjer, besøk denne siden:http://www.greatlakesfishes.com/.(Ravenswood Media, Inc., 2005)
Tanya Dewey (forfatter), Animal Agents.
Dianna Sturgeon (forfatter), Milford High School, George Campbell (redaktør), Milford High School.