I Australia finnes brune vaktel langs østkysten og helt i nord. De finnes også i New Guinea, Tasmania, og som et sjeldent sted i Fiji. De ble også introdusert i New Zealand (Alderton, 1992; Heather og Roberson, 1997).(Alderton, 1992; Heather og Robertson, 1997)
Brun vaktel er terrestriske, tropiske og tempererte arter. De krever habitat med tilstrekkelig dekke (Alderton, 1992) og foretrekker gress, fuktige enger og generelt tungt dekke, men har blitt funnet i dyrket mark. De vil bo i nærheten av bekker eller sumper, men søke høyere terreng ved kraftig nedbør. På New Guinea er det funnet brun vaktel på 3600 moh i alpine gressletter (Johnsgard, 1988).(Alderton, 1992; Johnsgard, 1988)
Brune vaktel er 18 cm lange (Alderton, 1992) og veier 75 til 92 g. Vingelengden er 82 til 109 mm for hanner og 82 til 103 mm for kvinner. Halelengde for begge er 43 til 51 mm (Johnsgard, 1988).
Både hanner og hunner er mørkebrune fra kronen til ryggen. Det er svake hvitaktige og svartaktige striper på vingene. Brystet og magen er en gylden buff til gulbrun farge; hannens svarte horisontale markeringer er ikke like fremtredende som hunnens. Hannen har mørkebrunt på sidene av hodet med et lite brunfarget område på halsen. Hunnen har en større flekk med krem for å polere fargen på halsen med lysere brun på sidene av hodet (Alderton, 1992). Flankene og underdelene er sperrede og er synlige på nært hold (Johnsgard, 1988).(Alderton, 1992; Johnsgard, 1988)
Vi har foreløpig ikke informasjon om paringssystemer for denne arten.
Egglegging skjer på slutten av den våte sesongen (Alderton, 1992). I sørøstlige Austraila er dette fra oktober til desember og i nordlige tropiske områder fra januar til mai (Johnsgard, 1988).
I Australia legges syv til elleve egg per kløtsj. På New Guinea består en clutch av fire til seks egg (Johnsgard 1988). I fangenskap legges ti til 18 egg per clutch (Alderton 1992). Hvert egg er omtrent 30 x 23,6 mm og veier 9,2 g (Johnsgard 1988).(Alderton, 1992; Johnsgard, 1988)
Brun vaktel kyllinger er precocial.(Johnsgard, 1988)
Vi har foreløpig ikke informasjon om levetid/levetid for denne arten.
hund slikker lepper
Når den skylles, vil brun vaktel fly i lav vinkel, slik at den brunlige fargen deres sees ovenfra og under (Johnsgard, 1988).(Johnsgard, 1988)
Vi har foreløpig ikke informasjon om hjemmeområde for denne arten.
Det vanlige kallet for brun vaktel er en plystrende kråke uttalt som 'tu-whee' eller 'gop-warr', som stiger i tonehøyde med den andre stavelsen trukket ut. Når den skylles fra dekselet, ytrer brune vaktel et kaklende rop (Johnsgard, 1988).(Johnsgard, 1988)
Brune vaktel spiser gress og ugressfrø og annet kornlignende plantemateriale (Johnsgard, 1988).(Johnsgard, 1988)
Vi har foreløpig ikke informasjon om predasjon for denne arten.
brindle hund
Brun vaktel har innvirkning på vegetasjonen de spiser.
Brun vaktel kan finnes i volierer.
Det er ingen kjente negative effekter av brun vaktel på mennesker.
Selv om det har vært en økning i enkelte typer egnet habitat for brun vaktel, som stubbåker, ødelegger drenering av våtmarker deres habitat. Alt i alt har bestandene av brune vaktel gått ned ettersom de står overfor et netto tap av habitat (Johnsgard, 1988). Denne arten er ikke oppført av verken IUCN eller CITES.(Johnsgard, 1988)
En rekke underarter av brun vaktel er anerkjent. De er:Coturnix ypsilophora ypsilophora,C. og. australis,C. og. queenslandicus,C. og. cervinus,C. og. dogwa,C. og. plumbeus,C. og. metning,C. y. mafulu,C. og. lamonti,C. og. monticola,C. og. pallidior, ogC. og. raaltenii(Johnsgard, 1988).
DNA-bevis viser detCoturnix ypsilophora australiser ganske forskjellig fraCoturnix; derfor oppstandelse av den tidligere aksepterte slektenCoturnixkan være berettiget (Johnsgard, 1988).(Johnsgard, 1988)
Alaine Camfield (redaktør), Animal Agents.
Janice Pappas (forfatter), University of Michigan-Ann Arbor.