Hvis du noen gang har sett folk kjøre rundt i byen med hundene sine i bilen, har du kanskje lagt merke til at de fleste av hundene ser ut til å ha smil om munnen. Hvis du ser en hund som smiler slik, får du et smil i ansiktet ditt, så vil du sette pris på denne historien enda mer.
Du har kanskje lest min forrige artikkel om Schnauzer-jenta Dusty. I så fall vet du at hun nylig er et tillegg i husstanden vår. Hun har vært med oss nå i omtrent to og en halv måned. Mens jeg tidligere har hatt hunder i forskjellige størrelser, ønsket jeg med vilje en mindre hund denne gangen, slik at jeg kunne ta henne med overalt. Jeg antok at hun ville like å være sammen med meg uansett hvor jeg gikk. Lite visste jeg at antagelsen min skulle vise seg å være 100 prosent riktig!
Å gå en 'tur', som jeg kaller det, er hennes absolutt favoritt ting å gjøre. Bare det å nevne ordet 'ride' får henne til å stoppe i sporene, piske ørene opp og løpe raskt til siden min, der hun vil sitte helt stille til jeg henter henne. Hun elsker å ri på baksetet, vanligvis med min kone Kim ved siden av seg. Dusty har sitt eget sete, som vi kaller henne 'valpekurv.' Når det er nødvendig, kan vi lukke toppen av den for å holde henne sikker. Men hun kan fremdeles se ut av hver av maskesidene.
Hun elsker severdighetene, luktene og lydene som omgir henne. Hun vet når det er en helgetur i forhold til å gå et sted i løpet av uken. Ikke fordi rutinen er annerledes, men fordi severdighetene og lydene er mer varierte. Helgen er vanligvis fylt med lyden av motorsykler som har kommet ut av garasjen fra hviledagen. Det er også når du ser flere mennesker rundt og rundt med hundene sine, hodene stikker ut av de nedrullede vinduene og snuser brisen mens de reiser nedover veien. Ingenting slår synet av en smilende og sløvende hund som snuser brisen mens deres menneskelige følgesvenner eskorterer dem rundt i byen.
På den korte tiden jeg har hatt Dusty i mitt liv, har hun vært i parker, groomer, veterinærkontoret, utendørs festivaler, restauranter, husholdningsbutikker, dyreforsyningsbutikker, varehus og stort sett alle andre steder som er hundevennlige . Vi har bestemt at det er bedre å anta at hun kan bli med oss overalt enn å be om tillatelse først.
hundefôrspill
Så langt har vi blitt bedt om å forlate bare en butikk under de mange turene våre. Det var en liten fudge-butikk i Dahlonega, Georgia. Jeg er sikker på at det skyldtes noen helsekoder, men du ville trodd fra butikkansvarliges reaksjon at vi tok med en pakke skitne hunder i butikken i stedet for en fem pund valp i barnevognen hennes. Det var ikke slik at Dusty skulle hoppe ut av den lukkede barnevognen sin, raide fudge-prøvene og avslutte besøket med å potte på gulvet! Uansett, nok av det rantet ...
Av alle stedene vi har tatt Dusty, er hennes absolutte favorittsted å besøke Starbucks. Min kone og jeg drar dit flere ganger i uken. Hvem prøver jeg å lure? Det er vanligvis hver dag. Det er veldig praktisk - Starbucks ligger bare et par miles fra huset mitt. Det kan imidlertid også være altfor fristende! Pokker, det er enda en Starbucks som ligger i Super Target-butikken rett over parkeringsplassen fra Starbucks frittstående butikk som vi vanligvis går til! Hva mer kan noen be om?
De fleste av de ansatte på vår lokale Starbucks kjenner Dusty ved navn og ler når de hører henne bjeffe gjennom gjennomkjøringshøyttaleren. De har til og med vært kjent for å strekke seg ut av vinduet for å klappe henne, eller la henne komme kort inn for å si hei til alle. Naturligvis vasker de alltid hendene etterpå for ikke å bryte noen helsekodeforskrifter. Selvfølgelig, så langt som Dusty er bekymret, er valpekyssene hennes perfekt sanitære.
Vi tillater ikke at Dusty drikker noe av kaffen eller spiser noen av marshmallow-drømmebarene, selvfølgelig. Men hun har lov til å ha en liten mengde is fra toppen av min kones Mocha Frappuccino. Det er så lite, men hun elsker det!
4 kvadranter med operant kondisjonering
Hun blir så spent når hun ser koppen overlevert til meg gjennom gjennomkjøringsvinduet. Hvis det tar for lang tid, bjeffer hun igjen for å be dem skynde seg! Og som en liten valp, er barken hennes knust. Det hindrer oss imidlertid ikke i å få en latter på hvor insisterende hun er på å få sin Starbucks-godbit.
Jeg synes det er betryggende at vi kan ta Dusty med overalt. Hun er både kasseopplært og pottetrenet. Vi kunne la henne være hjemme, og jeg vet at hun hadde det bra. Men hva er moroa i det? Dessuten er jeg nå fyren som går rundt i byen med to vakre blondiner, en på hver arm!
Hva med deg? Tar du hunden din med deg til hverdagslige steder som kafé eller supermarked? Gi oss beskjed i kommentarene!